Velkommen

Velkommen til bloggen min, håper du vil legge igjen en komentar eller to;-)

fredag 29. oktober 2010

noen fine barnesanger

1)
Jeg er en gammal teddybjørn så snill som bare det,
og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le.
Det har jeg lært av Marian, d'er hun som eier meg,
og ingen kan vel tøyse slik som Marian og jeg.
Når Marian har lagt meg, og jeg vet at det er kveld,
så brummer jeg ei vise jeg har diktet om meg selv,
og visa kan jeg synge på en gammel melodi
fra dengang jeg var storgevinst i Sirkustivoli.

 

2)
Det var et veldig
tivoli med lamper og musikk,
og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk.
Jeg tenkte: Jeg vil håpe den som vinner meg i kveld,
har penger nok t'å ta meg med og kjøre karusell.
Så kom ei lita jente bort, og det var Marian,
med fullt av blanke penger i ei brun og lita hand.
Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: Nei, å nei,
så moro det skal bli å kjøre karusell med deg!



3)
Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa?
"Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like gla'."
Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte: Isj a meg,
da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg!
For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammal mann,
Og aldri har jeg sett så mange penger som hos han,
men enda var'n sparsom, og jeg tenkte: For et hell!
Han sparer slik at han og jeg skal kjøre karusell.



4)
Og da jeg skulle trekkes vet du hvem som vant meg da?
Jo, det var han med pengene, og spør om jeg var gla'!
Nå får jeg kjøre karusell! - Men vet du hva jeg fikk?
Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gikk.
Jeg ble'kke pakket opp en gang, han la meg på et kott.
Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt!
Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn

som ikke eide penger, men som elsket en igjen.



5)
Slik lå jeg lange tier, men en dag tok han meg ned
og la meg bak i bilen sin og kjørte til et sted.
Ja, det er nesten underlig at såntno' hende kan,
for den som pakket opp meg det var lille Marian.
Og han var hennes bestefar og tok henne på fang.
"Nå skal du få en Teddybjørn i fødselsdagspresang!"
Og Marian var ellevill, hun danset og hun sang,
og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang.



6)
Og siden har jeg snurra nesten mere enn jeg vil,
for Marian er ikke den som lar meg ligge still.
Og sløyfa mi har Tassen spist, og håra skreller a',
men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er gla'.
For hvis jeg mister større ting, som hue eller ben,
tar Marian en hyssingstump og syr dem på igjen.
Og det er mye bedre enn å legges vekk et sted
med silkebånd om halsen sin - og aldri være med.


EVENTYRVISA

Ja kom alle sammen bli med!
Vi flakser og bakser av sted,
til eventyrland for å se
på jøtuler, nøkker og nisser og troll,
og dverger i tusene fold!
Vi danser og flyr gjennom eventyr,
vi flakser og rir, vi synger og ler
til Askeladden til Pål og Per
og Mumle gåsegg, å, tvi-tvi-tvi-tvi.
Og tyrihans leker med gullhøna si,
mens smørbukken sitter fornøyd og blid
og gomler så lat på sin skolemat,
og Veslefrikk spiller for Tomme-Tomme-Tomme-liten på fela si.

Våre kjoler er i alle farger
Grønn, blå, gul, hvit, sort og mange fler
Men hør nå her litt, hva jeg vil fortelle
Grønn, blå, gul, hvit, sort og mange fler

Se min kjole, den er rød som solen
alt som jeg eier det er rødt som den
Det er fordi jeg elsker alt det røde
og fordi et postbud er min venn

Se min kjole, den er grønt som gresset
alt som jeg eier det er grønt som den
Det er fordi jeg elsker alt det grønne
og fordi en gartner er min venn

Se min kjole, den er blått som havet
alt som jeg eier det er blått som den
Det er fordi jeg elsker alt det blåe
og fordi en sjømann er min venn

Se min kjole, den er sort som natten
alt som jeg eier det er sort som den
Det er fordi jeg elsker alt det sorte
og fordi en feier er min venn

Se min kjole, den er hvit som snøen
alt som jeg eier det er hvitt som den
Det er fordi jeg elsker alt det hvite
og fordi en baker er min venn


Da lykkeliten kom til verden,
var alle himlens stjerner tent,
de blinket: "lykke til på ferden",
som til en gammel, god bekjent!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de sto og blunket til den lille,
som i sin lyse vugge lå.
Slik kom da lille lykkeliten
til et av verdens minste land,
og skjønt han va`ke store biten,
så var han dog en liten mann!
Han hadde mørke, brune øyne,
og håret var så sort som kull,
han lå og skrek det første døgnet,
men han har store smilehull!

Han har så sterke, faste never,
og slike silkebløte kinn,
og i en silkeseng han lever,
der har han også ranglen sin!
Det er hans verden nu så lenge
det aller første år han har,
og han vil ingen større trenge
før han det første skrittet tar!

Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går,
jå, i ethvert av de sekunder,
som men`skehetens klokker slår!
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå!

Men Lykkeliten kom til verden,
og da var alle stjerner tent.
Det lovet godt far fremtidsferden,
det var et tegn av skjebnen sendt!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar